når ingen gjør jobben sin...

hamar 2.juli: kameratene fra hamar- brann, 4--0

reiser fra vest , etter bryllup og rock, uforskammaet tidlig en søndag morgen. skal til hamar, spise pølser, drikke buljong og sjekke ut pissoir og sånn. sportsklubben skal gi de grønne kameratene en real leksjon i fin foppal. det var i alle fall planen oppe i hodet mitt.

opphavet stillte og. de hadde fått bekrefta at akkrediteringen til briskebyen var i boks. eg gleda meg til å hetse kornbønder, ivar rønningen, skibladner, vazelina og andre ting eg innbiller meg hører hjemme på hedmarken.

men på stadion var det ikkje billetter. både eg og papsen krangla og argumenterte, men billettene fra brann var ikkje der de skulle være. billettmannen i brann hadde ikkje gjort jobben sin...

ingen sitteplass på meg, måtte stå med åndseliten i brannbataljonen. litt av en gjeng.

monsamjelden hadde og glemt en av steinene i steinrøysa han holder på å bygge. steinen som heter markering og innsats på defensiv dødball låg igjen i byen mellom de sju fjella. det e ikkje så lurt når man spiller mot dødballkameratene. etter ett minutt ligger ballen i nota. scorer mål e på feil plass, skjønningen og lillebror hopper opp og ned i feltet, uten interesse for ball og motstander.

det skjer en gang til i første. sportsklubben skaper noen sjanser, store innimellom, men hvordan- man -putter -ball i kasse-steinen var visst og glemt et sted.

pausen e trist. eg e motlaus. pølsekø og urinering utgår.

andre omgang som første. brenning av straffe e forskjellen.

det var visst ingen i sportsklubben som ville gjøre jobben sin den dagen.

så koffor skulle eg gjøre jobben min? nei, fant ingen grunn til det. så pølsene, buljongen og pisserenna på hamar får vente til neste år!

eg reiste hjem og fjerna barten, til glede for noen.

sånn såg den ut ved siste toalettbesøk:



hepp hepp!

r